Hovedøya hører uomtvistelig med til vår geologiske nasjonalarv. Nå har Naturhistorisk museum laget en usedvanlig flott film som kombinerer historie, geologi og biologi på en utmerket måte.
| Hovedøya - Fra urtidshav til blomstereng En film fra Naturhistorisk museum www.nhm.uio.no |

Helproft! Stort bedre kan det ikke gjøres. Allerede etter den første scenen, med flotte naturbilder i et urbant område, nydelig musikk som setter oss flere hundre år tilbake i tid, samt en inspirerende forteller som kan sitt fag, er vi bergtatt. Denne filmen vil vi se i sin helhet. Den handler om Hovedøya, "en av Norges vakreste naturperler" som tiltrekker seg forskere innenfor både botanikk og geologi.
Denne filmen fra Naturhistorisk museum er et skoleeksempel på hvordan museene kan formidle kunnskap fra sitt eget nærområde. Filmen bør gå foran som et eksempel til etterfølgelse for museer som sliter med å få interesse rundt sine aldrende montere og krevende plakater. Men den har et publikum som går langt lenger enn det nærområdet den forteller historien om. Alle med interesse for norsk natur og kultur vil finne filmen om munkene, klosteret, kalksteinene, lavabergartene og alle blomstene som har slott rot i dette kulturlandskapet interessant. Den frister også til et besøk. Selv har jeg allerede lagt inn en ny ekskursjon til denne spesielle øya i mine sommerplaner. Med denne informative filmen har jeg også faglig ballast som kommer vel med.
Filmen "Hovedøya - Fra urtidshav til blomstereng" gir nemlig en usedvanlig underholdende innføring i øyas historie, geologi og biologi. Hver for seg er disse interessante nok, noe som mange geologer er fullt klar over etter å ha blitt tatt med hit på ekskursjon i studietiden, men fremfor alt klarer filmskaperne å binde sammen de tre fagområdene på en utmerket måte.
"På Hovedøya henger natur og kultur uløselig sammen og har gjensidig påvirket hverandre gjennom historien.
Vi får for eksempel høre at mørtel til murene i det 900 år gamle kalksteinsklosteret ble laget "ved å brenne kalkstein og deretter helle på vann. Da løser steinen seg opp og blir til det vi kaller lesket kalk. Denne leskete kalken blandes med sand eller brukes direkte til å kalke vegger. Arkeologene har lett lenge etter gamle mørteloppskrifter, og det har vært mye rart i dem, ..., men hovedbestanddelen er alltid kalk. Det har altså vært kalk i byggesteinen og kalk i mørtelen. Men hvor kommer all denne kalken fra? Svaret ligger i berggrunnen på Hovedøya."
Og svaret som filmen gir setter oss tilbake til den en tid hvor det var et tropisk klima, et yrende liv i havet, men en landjord uten planter og dyr. "Her er ingenting som vi kjenner fra vår egen verden. Ingen fluer som surrer, ingen fugler som synger, ikke noe liv på land." Hovedøya eksisterte ennå ikke, men vi får oppleve hvordan den ble dannet, og hvordan det så ut på den tiden og hvorfor menneskene ikke hadde kunnet leve på Jorden for 450 millioner år siden. Måten dette fortelles på med tekst, musikk og bilder er noe av det beste jeg har hørt og sett innenfor geologisk formidling.
De flotte bildene, den stemningsskapende musikken, og stemmen som binder det hele sammen, lager en usedvanlig flott helhet. Zoolog Petter Bøckman er en god forteller som egner seg utmerket i dette mediet. Men kanskje kunne han snakket litt saktere, og gitt oss noen flere pusterom inn i mellom. Kortversjonen av filmen (25 min) er ganske hektisk.
I Oslo er det ingen mangel på flotte geologiske attraksjoner. Vi håper derfor Naturhistorisk museum har ressurser til å lage flere slike filmer. For vi tar ikke mye feil om personene bak dette produktet klarer så se gode sammenhenger med både botanikk og historie også andre steder rundt omkring i hovedstaden vår.
Filmen kommer i en kort versjon og en lang versjon. Se den lange. Lærere i ungdomsskolen og den videregående skolen kan sette av to undervisningstimer i faget "natur og kultur" og deretter, når solen flommer over Østlandet, dra på klassetur til "en av Norges vakreste naturperler".
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 06.07.2009 15:05
av Alf Kvassheim
