|
|
Klikk for nedlasting
Flere og flere velger å studere geofag, men ved NTNU er det likevel et problem å rekruttere til berg-, miljø, - og ingeniørfag, fordi de fleste velger en karriere innen petroleumsfag. Men slik burde det ikke være, for samfunnet trenger sårt kompetente geologer som er interessert i å arbeide i landbaserte næringer.
Du har engasjert deg sterkt i den manglende rekrutteringen til geofagstudiet. Hvorfor er det så få som er interessert i landbaserte næringer, når det samtidig er rekordsøkning til studieretningen "geofag og petroleumsteknologi"?
Først og fremst fordi samfunnet ikke anvender og honorerer geologisk kompetanse. Hanekleivtunnelen demonstrerer tydelig vårt underbruk av ingeniørgeologisk kompetanse. Det er dessverre også slik at landbasert industri lever i skyggen av vår storebror - petroleumsindustrien. Vi når kort og godt ikke fram med informasjonen til ungdommen, så lenge vi er en del av studieprogrammet Geofag og petroleumsteknologi. Våre studieretninger Teknisk geologi og Miljø- og naturressursteknikk blir for utydelige i inngangsportalen. Derfor har vi nå laget et forslag om å dele studieprogrammet i to, ett rettet mot petroleumsindustrien og ett rettet mot landbaserte næringer. Det gir oss muligheten til å fronte informasjon på øverste nivå, og til å stå fram mer tydelig hva vi står for.
Ganske enkelt fordi jeg tror at NTNU etter hvert har blitt en merkevare blant ungdom, og at vår profil med våre anvendte geologiske fag gir muligheten til at den geologiske interessen kan kombineres med verktøyfag og reelle anvendte utfordringer. Vi har i tillegg hele NTNU-miljøet å spille på når det gjelder muligheter for å "plukke" interessant og anvendt tilleggskompetanse.
Ja, men ikke bare i det som vi tradisjonelt forstår med industrien, men også i forvaltning, og - ikke minst i byggingen av ny infrastruktur. Her forstår etter hvert sentrale myndigheter og etater som vegvesenet at det å spare på ingeniørgeologisk kunnskap bærer galt av sted. Og så har vi dette med geofarer og klima som blir viktigere og viktigere. Vi har nettopp fått en professor II i geofarer finansiert av NGU, og jeg ser virkelig fram til hvordan dette fagområdet skal utvikle seg og gi instituttet enda et samfunnsrelevant bein å stå på.
Ikke samfunnet som sådant, hvis vi med samfunnet mener befolkningen som helhet, men jeg er ganske overbevist om at ungdommen har en iboende geologisk nysgjerrighet og interesse for naturen. For oss som arbeider innenfor geologi og kjenner alle de mulighetene som ligger her, er det derfor viktig at vi trigger denne nysgjerrigheten ved å gi dem informasjon om geologi. Men det er også viktig å få frem at geologiens mange fasetter så utmerket kan kobles mot andre naturvitenskaper, og ikke minst er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne ta være på vårt naturmiljø. Innføring av geologi som skolefag vil på sikt bety mye, men også de tiltak som er gjort gjennom Geologiens Dag. Jeg vil benytte anledningen til å skryte litt av vår egen formidling av geologi til 5-klassinger i Trøndelagsområdet. Hvert år er nærmere 1500 skoleelever innom instituttet vårt og blir fortalt om geologi på en engasjert måte av professor Allan Krill.
Men universitetene skal ikke bare utdanne nye kandidater. Dere skal forske også. Hvilke oppgaver mener du er viktigst for bergindustrien i dag?
For eksisterende mineralindustri er forskning på prosess og produktutvikling viktig. Denne industrien sitter på store forekomster og driver liten eller ingen leting etter nye forekomster. Problemet er at den i stor grad er lukket og utenlandseid. Vi får derfor ikke store samarbeidsprosjekter sammen med dem, men må søke finansiering fra annet hold. Vi ønsker oss prosjekter som er av en slik størrelse at vi kan finansiere doktorgrader. Det er det dessverre ikke lett å få til med finansiering fra bransjen. Et annet viktig felt er å frembringe kunnskap om virkningen av deponi av mineralavfall i dype fjorder. Vi tro at forskning her vil avdekke at slik deponering ikke influerer så negativt på miljøet dersom deponeringen skjer riktig. Men generelt må norsk bergindustri hele tiden hevde seg gjennom å være best i produktkvaliteter og nisjeprodukter som krever avansert teknologi. Så skal det bli interessant å se hva det blir til innen thorium, rutil, bruk av CO2, nanomineralogi og elektrisk knusing. Til slutt må jeg også ta med at forskning på kvarts som råstoff for solceller er et viktig område for oss for.
Nå ber du meg om å være spåmann om utviklingen i verdensøkonomien sett i et tiårs perspektiv. Det er vel noenlunde innenfor en slik tidsramme vi må tenke for at nye metallgruver, hvis vi skal bruke flertallsform, tidligst kan bli åpnet. Legger vi inn forutsetninger knyttet til konjunkturene, blir det hele mye enklere. Består trykket etter metallråstoffer over en periode på 5 - 10 år, er jeg sikker på at vi ser åpning av nye gruver. Jeg kan jo bare vise til spørsmålet ditt hvor du viser til den eksplosive økningen i antall mutinger og interessen for å prospektere i Norge. Faller en ny minerallov på plass snart, er heller ikke det noe handikap. Selv en viss nedgang av nåværende prisnivå kan tåles, og jeg tror fortsatt på en ny vår for metallgruveindustrien, i hvert fall når vi inkluderer gjenåpning av nedlagte gruver. Får vi et skikkelig krakk vil alt ta lengre tid, men i et større tidsperspektiv på 20 - 50 år vil det uansett bli ett økende trykk på alle geologiske ressurser, inklusivt metaller. Jeg er derfor sikker på at vi uansett i framtida vil se åpning av metallgruver i Norge. Norge er i bunn og grunn ganske underprospektert.
Oppdatert: 27.09.2007 13:05
av Alf Kvassheim
Elkem
