Søk i GEO365.no

Bjørn Ursin er en ener på sitt felt, og norsk oljeindustri har hatt svært stor glede av de forskningsresultatene han har kommet fram til. Derfor var han en opplagt vinner av Statoils forskerpris i år.

Halfdan Carstens

- Jeg driver med ligninger, sier Bjørn Ursin.

Den uttalelsen kan skremme vettet av de fleste geovitere, men i geofysikerkretser vet de at mannen driver med avansert forskning som har kommet oljeindustrien til gode i form av bedre geofysiske data. Ikke minst har norsk sokkel og Statoil hatt uvurderlig nytte av mer enn 30 års samvittighetsfull innsats. Derfor har han i år blitt tildelt Statoil forskerpris. - Fullt fortjent, i følge dem som skjønner seg på hvordan ligningene kommer til anvendelse.

Internasjonal standard

- Bjørn har fått prisen for sin 30 år lange innsats for forskning og utdanning innen petroleumsgeofysikk, en nøkkelteknologi for Statoil innen leting og reservoarstyring, sa teknologidirektør Ingve Theodorsen under utdelingen av prisen.

Statoils forskerpris utdeles årlig til en ekstern forsker i Norge som har utført arbeid av vesentlig betydning for Statoil, og den er en anerkjennelse for forskning på høyt internasjonalt nivå. Det er også meningen at prisen skal være en inspirasjon og støtte i videre forskning, i henhold til statuttene.

Bjørns kolleger kan fullt ut bekrefte at han holder et høyt internasjonalt nivå. Det arrangeres som kjent ikke verdensmesterskap i geofysikk, men mange mener at han ligger i det absolutte toppsjikt innen geofysisk forskning. Tallrike artikler i de mest prestisjetunge tidsskriftene, stor pågang om å bidra med foredrag på internasjonale konferanser og flere priser vitner om dette.

- Jeg har forsket på marin seismikk siden tidlig på 1970-tallet, og jeg har publisert flere vitenskapelige artikler enn de fleste. Samtidig mener jeg at jeg har vist stor bredde i forskningen, gir han som sin egen forklaring på at han har fått Statoils forskerpris. Dermed ikke sagt at Bjørn gjør all forskningen alene. Mye av grunnlaget legges sammen med doktorgradsstudentene, selv om det er han som selvsagt må komme opp med ideene.

Professor Bjørn Ursin (t.h.) mottok i juni 2004 Statoils forskerpris. I tillegg til et litografi signert trønderkunstneren Steinar Hansen inkluderer prisen 200.000 skattefrie kroner. Foto: Åge Hojem

Konferanser er sentralt

Det sies at de som har et ryddig hode også har et ryddig kontor. På Bjørns kontor ligger det ingen papirer og slenger, og artikler, notater og tidsskrifter som hører med til prosjektene han jobber med er lagt i sirlige bunker. Her er det definitivt god orden. Slik som i hodet. Og på veggen henger det kunst signert Håkon Bleken og Håkon Gullvåg. - Det er mer hjemme, forteller han, og avslører én av sine fritidssysler.

Bjørn liker å reise. Selv anslår han antall reisedager til ca. 60 per år, de fleste utenlands, og mange av disse dagene går med til konferanser. Bare i sommer har han vært på New Foundland, Vancouver og i Sydney.

- Jeg reiser ofte på konferanser fordi jeg har stort utbytte av det, enten jeg holder foredrag eller ikke. Her får jeg innblikk i hva andre driver med, jeg får kunnskap om hvilken retning forskningen går, jeg får ideer til nye prosjekter, og ikke minst får jeg vedlikeholdt og utvidet nettverket. Poenget med å holde foredrag selv er å få tilbakemeldinger på egen forskning, og det er gjerne diskusjonene etterpå, enten det er i konferanselokalet eller på en pub rundt hjørnet, som er viktig. Da kan vi diskutere så fillene fyker, sier Bjørn.

Konferansene er derfor viktige for forskningen. Professoren får vite hvilke problemer kollegene er opptatt av, og basert lang erfaring kan han si hvor det er mulig å komme videre. - Etter å vært gjennom mye litteratur publisert siden 1960 vet jeg også hva som gjøres og hva som er gjort. Derfor har jeg nå også ideer til ti års videre forskning, sier Bjørn.

Spår om fremtiden

Etter å ha levd 30 år med geofysikk som hovedbeskjeftigelse, det meste innen forskning, men også i ledende stillinger i industrien, har Bjørn gode forutsetninger for å ta et lite tilbakeblikk på tiden siden Norge kom inn i oljealderen.

- Det aller største gjennombruddet i geofysikk er uten tvil 3D seismikk. Etter en forsiktig start på 1970-tallet, og en lang utviklingsperiode i det neste tiåret, ble bruk av 3D seismikk mer og mer vanlig på 1990-tallet. I dag benyttes 3D data både i leting og reservoarstyring, og det hadde for eksempel ikke vært mulig å utvinne olje fra Trollfeltet uten den gode avbildningen som slike data kan gi av et reservoar med en så tynn oljesone. 3D seismikk har rett og slett revolusjonert vår forståelse av undergrunnen, påpeker Bjørn.

- Det er to årsaker til at 3D teknologien har vunnet fram. For det første har det vært en eksplosiv utvikling i datakraft, i følge "Moores lov" har denne doblet seg hver 18. måned siden 1960-tallet, og for det andre har det også vært en enorm utvikling på utstyrsiden, forklarer Bjørn.

Mange vil nok være enig med ham i denne vurdering, men det er mye vanskeligere å spå om fremtiden. Bjørn gjør likevel et forsøk på å se inn i krystallkulen. - Jeg tror fremtiden i petroleumsgeofysikk ligger på tre felt; i seismisk avbildning, i modellering, både for planlegging av innsamling og tolkning av dataene, og i reservoarovervåking.

Muligheten som ligger i reservoarovervåking ser vi eksemplifisert i det arbeidet som gjøres på Valhall-feltet. Her har BP lagt ned kabler på havbunnen på permanent basis, og ved å skyte med jevne mellomrom skal oljeproduksjonen overvåkes ved å måle forskjellene i seismisk respons etter hvert som oljen produseres. Resultatene er så langt svært interessante og viser hvilket potensial denne metoden har, mener Bjørn som kjenner prosjektet fra innsiden.

- Bruk av elektromagnetiske bølger slik som det nye selskapet EMGS har vært pionerer på vil også være en teknologi vi vil få se mye bruk av. Her er vi imidlertid helt i begynnelsen, og nye metoder for tolkning og prosessering av dataene må utvikles. Elektromagnetiske data vil gi viktig tilleggsinformasjon, men de vil ikke på noen måte kunne erstatte seismikk, presiserer den erfarne forskeren.

Blir husket

En vitenskapelig artikkel som Bjørn skrev allerede i 1983 har gjennom 20 år blitt referert til svært ofte i vitenskapelige publikasjoner. Den er blitt en klassiker innen anvendt geofysikk. - Artikkelen omhandlet bølgeforplantning i lagdelte media og forener akustiske, elastiske og elektromagnetiske bølger. Men den var basert på avansert matematikk, sett med datidens geofysikerøyne, og ble derfor neppe fullt ut verdsatt. Kanskje ble den ikke engang skikkelig forstått, mener forsker Lasse Amundsen i Statoil som selv er geofysiker og en av Bjørns tidligere dr. studenter.

- I dag står imidlertid dette arbeidet fram som en kilde til inspirasjon, og det danner grunnlaget for utviklingen av en rekke dataprosesseringsteknikker, bl.a. for 4C seismikk og havbunnslogging som er på vei inn som svært viktige verktøy for oljeindustrien, forklarer han.

Det er derfor ingen tvil om at forskeren Bjørn Ursin vil bli husket for nettopp dette banebrytende arbeidet. Selv tror han imidlertid at en artikkel som i år vil bli publisert i Geophysics også kan bli en klassiker. - Artikkelen dreier seg om avbildning, og jeg har sammenfattet og forenklet teori og samtidig utviklet ny, forklarer Bjørn som i høst har seks-sju artikler klare for publisering, hvorav tre er akseptert. Det er uhørt mange i geofysikerkretser.

- Jeg vil forhåpentligvis også bli husket for mer enn 20 doktorgradsstudenter som jeg har veiledet i min professorkarriere. Mer enn halvparten av disse jobber nå i Statoil, og av sju ledende geofysikere i det selskapet har fem vært mine studenter, forteller Bjørn.

Ikke bare jobb

Med en så imponerende CV er det lett å mistenke mannen for å sitte med tankene sine og PC'en halve natten uten tid til verken familie, hobbyer eller venner. Men i følge kolleger blir det ikke rapportert om lys på kontoret etter midnatt. Snarere tvert i mot.

- Jeg jobber vanlig arbeidstid, forteller Bjørn. - Det betyr at jeg normalt kommer klokken ni og går klokken fem, men det finns selvsagt unntak slik som når det for eksempel skal skrives ferdig en søknad til Norges forskningsråd. Samtidig skal det sies at jeg kan grunne på geofysiske problemstillinger mens jeg går på ski eller er på tur i marka. Det blir også sagt at jeg ikke jobber lenge av gangen, men at jeg jobber fort.

- Jeg tar heller ikke med meg arbeidet hjem. I stedet bruker jeg fritiden til lesing av skjønnlitteratur eller gå på byen og drikke en øl. Mye tid går også med til interessen for kunst, og jeg har også vært aktiv i bluesklubben i byen. En av grunnene til at jeg likevel får gjort mye er at jeg har sluppet å påta meg administrativt ansvar. Jeg ønsker for eksempel ikke å være instituttbestyrer, og det betyr at jeg kan vie tiden min til undervisning, veiledning av doktorstudenter, forskning og publisering, avslutter Bjørn.

Både industri og akademia

Bjørn Ursin har siden 1989 vært professor i anvendt geofysikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU. - I undervisningen har jeg engasjert meg i reorganiseringen av kursene i seismisk bølgeforplantning, geofysisk signalanalyse, seismisk datainnsamling og prosessering og reservoarseismikk. Samtidig har jeg veiledet rundt 20 studenter frem til en doktorgrad (ingen i Norge har veiledet flere innen dette fagfeltet), og for tiden er jeg veileder for 6 studenter, forteller Bjørn.

Bjørn underviste lenge før han ble fast tilknyttet universitetet. Som professor II i petroleumsgeofysikk ved NTH, over en tiårsperiode, var han innom fag som statistikk, signalprosessering og seismiske metoder.

Selv ble Bjørn sivilingeniør ved NTH i 1970, og før han begynte på doktorgraden som han ble ferdig med i 1976, studerte han i ett år anvendt matematikk ved Universitetet i Grenoble. - Å kunne matematikk er som å kunne et språk fordi fysikk beskrives med matematiske formler, gir han som forklaring på sin interesse for matematikk. Under studietiden hadde han flere stillinger som forskningsassistent i Norge, Frankrike, Italia og USA.

I sin foreløpige 15 år lange akademiske karriere har Bjørn hatt flere utenlandsopphold. Han kan bl.a. se tilbake på et interessant år som gjesteprofessor i Brasil, etter en invitasjon fra regjeringen og Petrobras, og sine to sabbatsår har han benyttet til opphold ved universiteter i Tyskland, Italia, Brasil og USA. Som en liten bonus kan han i dag glede seg over å være mer språkmektig enn de fleste av oss. Engelsk, fransk og portugisisk snakker han flytende, i tillegg tar det ham ikke lang tid i Tyskland før han er på talefot med de innfødte på deres eget tungemål.

Bjørn har også en industriell karriere bak seg. Den begynte i 1975 med stillingen som forskningssjef i Geco i Oslo. Den hadde han i tre år før han viet seg forskningen på heltid i samme selskap. I 1979 dro han til Trondheim hvor han har vært siden med unntak av lange studiereiser og utenlandsopphold. I Trondheim har Bjørn vært ansatt i SINTEF, og han var i en kort periode forskningsdirektør i seismikkselskapet Merlin Profilers. Senere var han med og starte forskningsselskapet SERES.

I dag holder Bjørn god kontakt med industrien gjennom en rekke forskningsprosjekter finansiert av flere oljeselskaper. I tillegg har han en 20 % stilling for EMGS hvor han utvikler metode for tolkning og prosessering av marine elektromagnetiske data.

Bjørn er aktiv i flere internasjonale foreninger hvor han er med på å arrangere konferanser og workshop. Han har også vært redaktør for Geophysical Prospecting og medredaktør i Geophysics.

Oppdatert: 14.08.2008 08:53
av Alf Kvassheim

Annonse Spring Energy